Polarsirkelen

krysses av E6 på Saltfjellet. Men sirkelen er ikke der Polarsirkelsenteret ligger. Senteret ligger fast, men sirkelen flytter seg alt etter hvordan Jordens vinkel mot solen forandrer seg. Pt ligger den noe lenger nord.

Vi stopper ofte på senteret på vår ferd mot sideveiene siden det passer med den tiden av dagen vi tar kaffepause. De har utmerket kaffe og ditto softis. Dessuten er de så greie at de godtar at reisefølget spiser medbrakt pga matallergier og -intoleranser.

Alle går opp den støvete stien for å legge noe små steiner i en haug. Lite meningsfylt rituale etter mitt hode, men jeg forstår jo ikke alt sier reisefølget

Jeg undrer meg også over hva folk kjøper som suvenirer. Det har vel noe med å kunne vise noe når man kommer hjem. Svært lite lokalprodusert i den butikken.
Jeg unne tenke meg en klump med jernmalm fra Rana gruver på Storforshei, men det har de ikke.



Steinhaugene er en slags tagging, man skal vise at man har vært her og like lite om skilt vil avverge tagging med maling avverger dette skiltet vardebygging.