torsdag 28. september 2017

Bobilene

blir bare større og mer luksuriøse. Vi har det jeg vil kalle en rimelig nøktern bil som begynner å bli noen år. Sommeren 2015 hørte jeg om personer som kjøpte my bobil årlig.
Nå vil nok bli færre av de store bilene om noen år når de som kun har 3,5 tonn maksvekt oppført i førerkortet kjøper bobil.

Norskregistrert villa på hjul, funnet på Saltfjellet i 2014.
Og det var ikke den eneste i den størrelsen.
Vi har observert svært få i den størrelsen blant de tysk-registrerte og fra andre land.









Jeg har samlet noen andre varianter her. En gammel bil gjør også god nytte.


VW fra før 1967. Jeg spurte ikke om årsmodell, men den er importert til England fra Texas.

Vi møtte dem på Bakka i Nærøyfjorden medio oktober 2015. Ungt par rundt 30 fra UK og US.



Mercedes Benz L400 fra 1967, ombygget fra bankbuss. Gått over 200 000.
Eies av skomakeren ved Aurland skofabrikk. Går fint på gammel frityrolje fortalte han.




 







Tyskregistrert. Ukjent merke og årgang, oppdaget i Bergen sommeren 2015.











Skulle gjerne hatt den bakkeklaringen på min bil.



Traktor.
I alle fall det nærmeste man kommer traktor når det gjelder bobil.
4-hjulsdrift, differensialsperre, krabbegir så her skulle en ikke bli stående uansett hvor dårlig de norske veiene måtte være. Observert på Valle i Setesdalen i 2016.









Noen har av/på bobil med boligdel som man setter på for anledningen.
De er nok like fornøyd med sin løsning som vi i større doninger.










 




Litt farge og dekor skader ikke.









De godt voksne som eier denne valgte den for den fyller behovet for dagligbil og feriebil i et.












Denne er spesiell. Canadiske skilter. Observert i Fusa i Hordaland 19.8.17.
Sider som kjøres ut slik at man får mer gulvplass. Har vært borti en slik løsning tidligere, da som transportabelt utstillingslokale.



søndag 24. september 2017

Eivindvik

Eivindvik er administrasjonssenter i Gulen kommune i Sogn og Fjordane.
En sidevei jeg har hatt et forhold til så lenge jeg kan huske siden min fars tvillingsøster bodde der. Den gangen dro vi med motorbåt av den gamle typen med en-sylindret glødetoppmotor.
Gikk vel med 4 - 5 knop, hvilket min sjøfarende nevø sier skulle ta ca 4 timer. I dag tar turen ca 2 timer med bil. I nostalgiens skjær vil vel noen si at båtturen var sjarmerende. For å være ærlig så var det drepende kjedelig!




Jeg valgte å ta kvelden på parkeringsplassen ved 1000-
års stedet i kommunen. Det gamle tingstedet Gulating. Som det fremgår hadde jeg plassen for meg selv 3 dager før stortingsvalget 2017. Andre var vel opptatt av partilederdebatten.








Til 1000-års markeringen ble dette satt opp. Vet ikke hva det skal illustrere, men det er jo fint å se på.










Sverdet i steinen er vel et symbol på makten tinget hadde.









Kort vei fra sjøkanten,







En vollyballkamp var sikkert et kjærkommen avbrudd fra forhandlingen.










Nå har jo Eivindvik også annet å by på.
Som de gamle keltisk steinkorsene. Hugget ut i kvernsteinbruddet i Hyllestad nord for Sognefjorden.


Dette står oppe i bakken bak kommunehuset ved Olavskilden.























Dette andre fikk litt hard medfart 2012 da et stort tre ved kirken skulle felles. Se neste bilde. Det gikk galt. Korset ble knust og kommunen måtte betale bot for å ha ødelagt et 1000 år gammelt fornminne.



Korset er satt opp igjen ved hjelp av et stålstativ.









 






Det var en anselig størrelse på treet som ble felt, bare så synd at resultatet ble som det ble.

 Men alt er forgjengelig så livet går videre.


















Gamle presteboligen, kirken til høyre bak treet.









Ellers har Eivindvik det man trenger. Her den lokale bensinstasjon, lokalbutikken rett over veien.
Har man behov for å fylle vann så er det mulig ved toalettanlegget på 1000-årsstedet.
Toalettanlegget var åpent når jeg var der.
Når man første er kommet til Eivindvik så kan man ta turen rundt Dingja til Rutledal fergeleie.

torsdag 21. september 2017

Jordalen

Nok en sidevei i verdensarvområdet, opp fra Nærøydalen. Inntil nylig hadde de en rasfarlig smal vei oppover. En god kollega forsøkte seg opp den veien med bobil for noe år siden, men gav opp. Her er den gamle veien der den starter og der den går inn i den gamle tunellen. Fin å gå tur på.





Nå har de fått en ny tunell, 3 km lang. Går i spiralform og har en stigning på ca 10 %. Utløpet på toppen ligger ved en demning. Den gamle tunellen kom ut i høyre kant av bildet.







Min anbefaling er: Om du ikke må lenger opp så snu her om du kjører bobil større enn en Caravelle!



Jeg kjørte langt opp fordi jeg skulle gjøre noe der og denne veien er av det dårligste jeg har kjørt på i Norge.





Midt i bildet ser en gården der jeg snudde og på neste bilde ser jeg nedover dalen.






Som andre steder lager guttene hytter og dekoren viser at det har vært noe biler oppover dalen. Dalen er jo en av innfallsveiene til turområdet rundt Fresvikbreen.






fredag 1. september 2017

Gamle Vossebanen

Starter på Garnes, en sidevei til E16 i Arna. Normalsporet bane på det gamle sporet til Bergensbanen. Kjøres i sommersesongen. Mer info her: https://www.njk.no/gamle-vossebanen-tog-i-vesterled






Damptog skal ryke litt!










































Ikke noe luksustog dette. Alle reiste på 3. klasse.
Jeg hadde for anledningen skiftet ut mitt vanlige reisefølge med to unge menn på 5 og 6 år. Barnebarnet og beste kompisen.




Disse storkoste seg på turen da det også var en teatergruppe med tyv og politi og det hele. Spenning i mørke tuneller.










Her har man akkurat fanget tyven.




Er man togentusiast så er man det virkelig. Konduktøren på denne turen er til daglig sikkerhetssjef i Bybanen. 















Noen har med kosedyret slik at man har en trøst om det blir for spennende.













Og til slutt var det lek på traktoren før vi dro hjem til mammaer og pappar.




























fredag 18. august 2017

Knaben

Gammelt gruvesamfunn i Vest Agder. Så absolutt ett sted man bør besøke. Gruvedriften nedlagt i 1973, men samfunnet rundt er alt annet en nedlagt.











Når man kommer oppover fra Kvinesdal velger man veien mot høyre. Den rett frem har en breddebegrensing på 2,4 m så pass speilene!
Vannet over er ikke vann, men en sandflate, slagg fra gruvene. Tørt så man kan gå på det.





Knabens landemerke, heistårnet som man jo må opp til.















Rett nedenfor heistårnet møtte vi den siste gruvearbeider, dømt til evig slit i gruven.

















Kvilekroken. Del av den lokale landhandelende der en kopp kaffe koster kr 10 og hvor man treffer både fastboende og turister. Landhandelen er en slik butikk som har det meste av det man ikke engang viste man trengte.  Vi er veldig glad i slike butikker og la igjen en del kroner her.

Campingplass med strømtilgang. Toalett og internett i kjelleren av butikkbygget. kr 250 pr døgn. Og stor asfaltflate hvor man kan parkere om man bare er der noen timer.






Lekeplass med fargerik lekehytte for dem som har med barn.











Museum har de også. Vi var der, som vi ofte er, utenom sesongen så det var stengt.










onsdag 16. august 2017

Odderøya

Friluftområde i Kristiansand. Tidligere militærbase der reisefølge hadde noen av sine ungdomsår.



"Der oppe hadde jeg rommet mitt!"

På Lasarettet, den gamle bygningen som en gang var basens sykestue.

Med utsikt til byens sentrum og kort vei til fest og moro. Viktig når man nærmer seg 20.


 



Går man helt opp ser man nesten til Danmark.








Ikke alt er frigitt. Kommandosentralen ligger fremdeles bak piggtråd på toppen av øya.







Gatekunst med lov fra e-verket. Man kan like det eller ikke, men den får i alle fall stå uten å bli tilgriset av andre








.




Ikke spør hva dette betyr for det finnes mange kunstnere som har sine verksteder på Odderøya og noe må man jo stille ut.

















Fuglene blir også ivaretatt. Mange slike bur omkring på øya.




Det koster kr 15 pr time å parkerer. Kr 150 for et døgn.
Betalingsautomaten sees i bakgrunnen.