fredag 8. desember 2017

Solvorn

Nok en sidevei. Kommer man fra Sogndal og skal besøke Norges eldste stavkirke på Urnes er dette stedet å dra siden det går ferge over fjorden herfra. Alternativet er å kjøre rundt fjorden via Skjolden, vel 70 km. Da er fergen et bra alternativ. Det er den nærmeste, og minste, av fergene på bildet, som krysser fjorden, MF Urnes.

Nå kan man absolutt besøke Solvorn uten å dra videre med fergen, for det er et sjarmerende sted.













Jeg parkerte ved kirken siden jeg skulle innom kirkegården på min jakt etter spesielle gravminner.














Turen nedover fra kirken tok meg 10 min.















På veien nedover kom jeg over flere av disse.
Skulle kanskje stått slike på flere steder i landet?



























 


Siden jeg var der utenom turistsesongen var det ingen trafikk og ingen støy.

Hotellet var etter det jeg forsto stengt for sesongen.

























Badetemperaturen var heller ikke noe å skryte av, men det var ryddig og pent på stranden så skiltet har nok sin virkning.

fredag 17. november 2017

Gullfiskvannet

I Hardanger, ikke langt fra Fyksesundbroen på Fv 7, ligger gullfiskdammen. Litt smal og krokete vei opp. Jeg, med min vel 7 m lange bil, hadde ikke noen problemer, men skulle man treffe bussen eller andre med litt størrelse kan det bli trangt.

"Gullfiskene" er Gullvederbuk  (Leuciscus idus) og så er det karuss (Carassius carassius) samt andre arter i vannet. 

Det var ingen fisk å se når jeg var der i oktober så endene spiste opp maten jeg skulle lokke fisken opp med. Skal tilbake en annen gang for se om de dukker opp.
















Gullvederbuken kom for øvrig fra Nygårdsparken  i Bergen i 1914. De forsvant derfra for ca 100 år siden, men det skal finnes Gullvederbuk i noen vann i/rundt Bergen.


Det er for øvrig fiskeforbud i vannet.








Det er grei parkeringsplass ved vannet. Skulle plassen på bildet være full finnes det en mulighet på andre siden av vannet ved et forsamlingshus.




søndag 12. november 2017

Vinnhellaveien og Sverrestigen


Vinnhellaveien ligger i Lærdal ved Borgun stavkirke. Mange klager over at veiene i Norge er
dårlige og da kan det jo være en trøst at det har vært verre.

Skal man gå en tur på denne veien kan man enten parkere ved stavkirken (samt ta en tur i denne når den er åpen) eller parkere lenger nede og gå opp mot kirken.



Veien til venstre i bildet er som der fremgår fra 1793 med en litt sterk stigning. Veien til høyre har litt mindre stigning, 1:5. Moderne veier skal normalt ikke ha større stigning enn 1:8 så her er det litt bratt.
 





Bilturisme er som man ser ikke noe nytt.
Beduin kjørte en Panhard & Levasson utstyrt med åtte hestekrefter, fire sylindre og fire gir.

Han kjørte 350 kilometer i et land der nesten ingen hadde sett en bil. Bensin kunne man, om man var heldig, kjøpe på apotekene. Tror nok han hadde med en ekstra kanne eller tre.
Verden har gått litt fremover på det området.














Når man er kommet ned kan man går Sverrestigen tilbake. Det er en sti og krever litt mer av fottøyet enn veien. Jeg var der i slutten av oktober, i en periode med litt mye vann fra oven, så jeg brukte gode fjellstøvler.






Grei sti.

Lemenet hadde nok tatt kvelden litt før jeg kom ellers hadde nok reven eller ørnen tatt den. Jeg konstaterte hva det var og lot den ligge.








Turen er anslått til å ta ca 1 time og når man kommer opp til kirkene kan man gå ned til høyre, bak bjørken i bildet, og komme ut på veien der.

Kaffe kan man så ta på stavkirkens informasjonssenter når det er åpent om sommeren.

Jeg fikk ikke kaffe for jeg var der utenom sesongen som jeg ofte er.






onsdag 25. oktober 2017

Feste i Nordhordaland

I BT 21. oktober sto det at fylkesveien til Feste var den dårligste i fylket. Så da måtte vi jo dra dit! 


Det kan bekreftes: Veien er elendig,, men det er mye annet som er bra. Kommer du i butikkens åpningstid kan du få kaffe og noe spiselig.

Drivstoff og vann er tilgjengelig. Toalett åpent også på søndag da vi var der.








Sommerstid er nok denne på sjøen og da kan man kanskje få en liten tår?









Svanene ville ha mat og det fikk de. Kipt tørt knekkebrød var det eneste vi hadde å by på, men det gikk ned!










På veien tilbake gikk vi en tur i Norges nordligste bøkeskog hvor vi fant dette. Må tilstå at jeg hjalp trollet litt med brillene.



















Siden det var i slutten av oktober sjekket vi ikke badetemperaturen.

torsdag 28. september 2017

Bobilene

blir bare større og mer luksuriøse. Vi har det jeg vil kalle en rimelig nøktern bil som begynner å bli noen år. Sommeren 2015 hørte jeg om personer som kjøpte my bobil årlig.
Nå vil nok bli færre av de store bilene om noen år når de som kun har 3,5 tonn maksvekt oppført i førerkortet kjøper bobil.

Norskregistrert villa på hjul, funnet på Saltfjellet i 2014.
Og det var ikke den eneste i den størrelsen.
Vi har observert svært få i den størrelsen blant de tysk-registrerte og fra andre land.









Jeg har samlet noen andre varianter her. En gammel bil gjør også god nytte.


VW fra før 1967. Jeg spurte ikke om årsmodell, men den er importert til England fra Texas.

Vi møtte dem på Bakka i Nærøyfjorden medio oktober 2015. Ungt par rundt 30 fra UK og US.



Mercedes Benz L400 fra 1967, ombygget fra bankbuss. Gått over 200 000.
Eies av skomakeren ved Aurland skofabrikk. Går fint på gammel frityrolje fortalte han.




 







Tyskregistrert. Ukjent merke og årgang, oppdaget i Bergen sommeren 2015.











Skulle gjerne hatt den bakkeklaringen på min bil.



Traktor.
I alle fall det nærmeste man kommer traktor når det gjelder bobil.
4-hjulsdrift, differensialsperre, krabbegir så her skulle en ikke bli stående uansett hvor dårlig de norske veiene måtte være. Observert på Valle i Setesdalen i 2016.









Noen har av/på bobil med boligdel som man setter på for anledningen.
De er nok like fornøyd med sin løsning som vi i større doninger.










 




Litt farge og dekor skader ikke.









De godt voksne som eier denne valgte den for den fyller behovet for dagligbil og feriebil i et.












Denne er spesiell. Canadiske skilter. Observert i Fusa i Hordaland 19.8.17.
Sider som kjøres ut slik at man får mer gulvplass. Har vært borti en slik løsning tidligere, da som transportabelt utstillingslokale.



søndag 24. september 2017

Eivindvik

Eivindvik er administrasjonssenter i Gulen kommune i Sogn og Fjordane.
En sidevei jeg har hatt et forhold til så lenge jeg kan huske siden min fars tvillingsøster bodde der. Den gangen dro vi med motorbåt av den gamle typen med en-sylindret glødetoppmotor.
Gikk vel med 4 - 5 knop, hvilket min sjøfarende nevø sier skulle ta ca 4 timer. I dag tar turen ca 2 timer med bil. I nostalgiens skjær vil vel noen si at båtturen var sjarmerende. For å være ærlig så var det drepende kjedelig!




Jeg valgte å ta kvelden på parkeringsplassen ved 1000-
års stedet i kommunen. Det gamle tingstedet Gulating. Som det fremgår hadde jeg plassen for meg selv 3 dager før stortingsvalget 2017. Andre var vel opptatt av partilederdebatten.








Til 1000-års markeringen ble dette satt opp. Vet ikke hva det skal illustrere, men det er jo fint å se på.










Sverdet i steinen er vel et symbol på makten tinget hadde.









Kort vei fra sjøkanten,







En vollyballkamp var sikkert et kjærkommen avbrudd fra forhandlingen.










Nå har jo Eivindvik også annet å by på.
Som de gamle keltisk steinkorsene. Hugget ut i kvernsteinbruddet i Hyllestad nord for Sognefjorden.


Dette står oppe i bakken bak kommunehuset ved Olavskilden.























Dette andre fikk litt hard medfart 2012 da et stort tre ved kirken skulle felles. Se neste bilde. Det gikk galt. Korset ble knust og kommunen måtte betale bot for å ha ødelagt et 1000 år gammelt fornminne.



Korset er satt opp igjen ved hjelp av et stålstativ.









 






Det var en anselig størrelse på treet som ble felt, bare så synd at resultatet ble som det ble.

 Men alt er forgjengelig så livet går videre.


















Gamle presteboligen, kirken til høyre bak treet.









Ellers har Eivindvik det man trenger. Her den lokale bensinstasjon, lokalbutikken rett over veien.
Har man behov for å fylle vann så er det mulig ved toalettanlegget på 1000-årsstedet.
Toalettanlegget var åpent når jeg var der.
Når man første er kommet til Eivindvik så kan man ta turen rundt Dingja til Rutledal fergeleie.

torsdag 21. september 2017

Jordalen

Nok en sidevei i verdensarvområdet, opp fra Nærøydalen. Inntil nylig hadde de en rasfarlig smal vei oppover. En god kollega forsøkte seg opp den veien med bobil for noe år siden, men gav opp. Her er den gamle veien der den starter og der den går inn i den gamle tunellen. Fin å gå tur på.





Nå har de fått en ny tunell, 3 km lang. Går i spiralform og har en stigning på ca 10 %. Utløpet på toppen ligger ved en demning. Den gamle tunellen kom ut i høyre kant av bildet.







Min anbefaling er: Om du ikke må lenger opp så snu her om du kjører bobil større enn en Caravelle!



Jeg kjørte langt opp fordi jeg skulle gjøre noe der og denne veien er av det dårligste jeg har kjørt på i Norge.





Midt i bildet ser en gården der jeg snudde og på neste bilde ser jeg nedover dalen.






Som andre steder lager guttene hytter og dekoren viser at det har vært noe biler oppover dalen. Dalen er jo en av innfallsveiene til turområdet rundt Fresvikbreen.